-
- © Popperfoto / Contributor/Getty Images
Tobakksindustrien var raskt ute med å ansette en markedsfører som skapte positive tanker og følelser rundt det å røyke.
-
- © Erik Dreyer/Getty Images
Reklamebyråene var tidlig ute med å henvende seg til kvinner ettersom det oftest var de som stod for innkjøp til husholdningen.
-
- © History of Advertising Trust/Heritage Images/Getty Images
Reklameannonse for kakao fra 1890.
-
- © Universal History Archive/UIG/Getty Images
Det var om å gjøre å fremstille fienden som latterlig og overvinnelig.
-
- © John Parrot/Stocktrek Images/Getty Images
Propagandaplakaten med Rosie the Riveter fra Amerika, 1942, oppfordret kvinner til å arbeide i krigsindustrien.
-
- © Universal History Archive/UIG/Getty Images
Adolf Hitler visste også hvor nyttig krigspropaganda var, og tok i bruk plakater, logoer, symboler, TV og radio.
-
- © The Chambers Gallery, London / Bridgeman Images
Propagandaplakaten som fremmet Mao og nasjonalismen, var svært vellykket, og har blitt etterlignet av annonsører verden over.
Med industrialiseringen økte tilgangen på fabrikkerte produkter, flere produkter trengte flere kjøpere, og reklamen hjalp til med dette. Vi fikk det som ble kalt massereklame. Reklamen ble etter hvert tilpasset de nye teoriene som datidens psykologer kom med; tanken om at menneskelig oppførsel kunne bli bearbeidet til mennesker kjøpte varer og tjenester som produsentene ønsket å selge. Flokkmentalitet ble et stikkord.
Tobakkindustrien var blant de første som masseproduserte sine varer, og de ville gjerne få solgt så mange sigaretter som mulig – raskt. For å få dette til ansatte de en markedsfører som skulle skape positive tanker og følelser rundt det å røyke.
Reklamebyråene var tidlig ute med å se viktigheten av kvinners kunnskap i den kreative prosessen. Som oftest var det kvinner som stod for innkjøp til husholdningen, og det var derfor nødvendig å innhente deres innsikt. Ved århundreskiftet til 1900-tallet var det flere kvinner i bransjen.
Under første og andre verdenskrig ble det tatt i bruk sterke reklamevirkemidler. Dette var offentlig reklamering under ledelse av daværende myndigheter. I april 1917, under første verdenskrig, erklærte den amerikanske presidenten, Thomas Woodrow Wilson, krig mot keiser Vilhelms Tyskland. Men halvparten av det amerikanske folket var imot krigen. Han opprettet derfor «Committee on Public Information», for å få folket med seg. Med seg i komiteen fikk han kunstnere, skandalejournalister og reklameeksperter. Krigsplakater var det mest synlige resultatet av arbeidet, og denne ideen ble tatt opp av andre krigførende nasjoner.
Plakater ble også brukt under andre verdenskrig, av begge parter. I bildekarusellen over finner du plakaten som viser Adolf Hitler i underbukse med hakekorsmønster. I bakgrunnen ser du ødelagte tanks. Budskapet var at Hitler kunne tas til fange med buksene nede – hvis alle stilte opp i krigen mot ham. Det var om å gjøre å framstille fienden som latterlig og overvinnelig.
Det ble også laget plakater som var ment for dem som var igjen hjemme: Fabrikkarbeidere ble oppfordret til å skru opp tempoet, kvinner ble framstilt med rå muskelkraft og ble oppfordret til å ta mannsarbeid. Under andre verdenskrig hadde seks millioner kvinner i USA arbeid i krigsindustrien.
Adolf Hitler visste også hvor nyttig krigspropaganda var, og tok i bruk plakater, logo, symboler, TV og radio. Hakekorset er et gammelt religiøst symbol. Det snudde han hakene på og brukte som symbol for sitt nasjonalsosialistiske parti. På den måten tok han et godt innarbeidet symbol og gjorde det til sitt.
Nazistene gav moderne kunst merkelappen «entartet», som betyr ydmykende eller fornedrende. Klassisk eller tradisjonell realisme var inn. Stilen ble rendyrket av fascistene, som masseproduserte plakater av lykkelige ariske kvinner og menn. Menneskene ble ofte framstilt i froskeperspektiv, typografien var dramatisk og formene geometriske.
Den kinesiske lederen, formann Mao, mobiliserte folket med fargesprakende plakater og fengende slagord. Temaene på plakatene var industrialisering, jordbruk, familieliv og utdanning. Mao framstilte seg selv som solen. Propagandaen for å fremme Mao og nasjonalismen var svært vellykket, og har blitt etterlignet av annonsører verden over.
Ordforklaringer
propaganda: Manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre. Det var ikke før etter andre verdenskrig at ordet fikk en slik negativ klang.
symboler: Noe som representerer noe mer enn seg selv. Det kan for eksempel være en person, en gjenstand, en farge, et tegn eller en handling.
annonsør: Den som får betalt for å lage en annonse for en person eller bedrift, og som formidler denne annonsen ut til markedet.
Kompetansemål
- reflektere kritisk over visuelle virkemidler og eksperimentere med ulike visuelle uttrykk i en skapende prosess