-
- © Tore Wuttudal/NN/Samfoto/NTB scanpix
I Selbu har de strikket vakre plagg med åttebladrosemønster siden 1800-tallet, og selbuvotten blir sett på som et symbol på det ekte norske. Mønsteret har gjort en lang reise, både geografisk og i tid – siden det kan spores helt tilbake til den sumeriske kulturen, flere tusen år før vår tidsregning begynte.
-
- © Berit Roald/Scanpix Norway/NTB scanpix
Fra gammelt av trodde folk at gjenstander av sølv og andre metaller kunne verne mot onde makter og bringe lykke. Sølv var en viktig handels- og byttevare, og samene byttet blant annet til seg søljer både fra Russland, Finland og Sverige, for å pynte koftene sine.
Mye av det du ser og omgir deg med i dag, henter sin inspirasjon langt tilbake i tid og ofte fra forskjellige kulturer og tradisjoner. I denne modulen skal vi se på hvordan moderne kunsthåndverk og design har kulturarven som inspirasjon for sitt arbeid. Vi skal se hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk, og du skal selv få være med på å designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon.
En god idé, et stilig mønster og en form som fungerer, går aldri av moten. Bare ta en titt på mønstrene i bildene over og tenk etter hvor du kan ha sett dem før. Kanskje har du sett mønsteret på en genser, en kopp, på ditt eget sengetøy, et glass, eller på skoene fra i sommer. Mønstrene på bildene har en lang historie, har ulike navn og har faktisk holdt seg på motetoppen i tusenvis av år. Det stjerneformede mønsteret som vi kaller selburosa, og som vi ofte har tenkt på som 100 % norsk design, er en åttebladrose som vi kan spore tilbake til flere land i verden og helt tilbake til den sumeriske kulturen. Vi kan jo lure på hvordan det kom til Norge.
Den eldste bildekunsten i Norge er omrisstegninger av dyr som er funnet på fjellvegger i Nordland og Trøndelag, og inspirasjonen fra disse tegningene har klesdesigneren bak merket Abanti, Anne Berit Anti, tatt med seg. Hun er opptatt av å presentere det samiske på en nyskapende måte. Den samiske håndverkstradisjonen er rik, særlig når det gjelder knivkunst, lærarbeid, smykker, mønstre og drakter. Sámi duodji er det samiske begrepet for håndlagde samiske bruksgjenstander, som klær, redskaper, smykker og utsmykning.
Ordforklaringer
design: Formgiving. Når et produkt, et plagg eller en kniv får sin bestemte form, er det dette sluttproduktet vi ser først. Vi vurderer utseendet. Dersom vi liker det vi ser, sjekker vi om produktet virker som det skal. En kniv må være god å holde i, et plagg må være godt å bruke.
kunsthåndverk: Produkter av keramikk, glass, metall, tekstil, lær og annet materiale. De er laget med kunstnerisk form, og kunstneren planlegger alt fra idé til ferdig produkt.
kulturarv: Omfatter både kulturminner, fornminner (spor av menneskelige aktiviteter fra før 1537), mat, musikk, kunst, litteratur, dans, håndverk og tradisjoner.
form: Hvordan en gjenstand ser ut. Form er et svar på hvilken funksjon gjenstanden skal tjene.
funksjon: Hva gjenstanden kan brukes til, og om den fungerer til sitt bruk.
ornament: Et visuelt element som kan stå alene eller være en del av et sammensatt mønster. Ornamenter brukes som pynt eller dekorasjon på en gjenstand eller på mennesker (tatovering).
stilisere: Framstille noe annerledes enn originalen.
Kompetansemål
- analysere hvordan identitet og stedstilhørighet kommuniseres i arkitektur, klestradisjoner, kunst eller gjenstander, og integrere kulturelle referanser i eget skapende arbeid