-
- © Universal History Archive/UIG/Getty Images
Av og til dukker det opp fotografier som du ikke kan snu deg vekk fra fordi det åpner for tanker om at noe ikke er slik som det bør være. Fotografiet «The Cotton Mill Girl» var et slikt bilde. Det endret loven om barnearbeid i USA for over 100 år siden.
-
- © Alexandra Boulat / VII / Redux / NTB scanpix
Gjennom det journalistiske fotografiet blir verden mer gjennomsiktig. Alexandra Boulat ønsket som krigsfotograf «å vise urett som er opprettet og opplevd av mennesker».
-
- © Knut Egil Wang/Moment
Knut Egil Wang fotograferer nordmenn som ferierer i Syden, for å forklare hva Syden er.
-
- Foto: ukjent
Joseph Stalin (1878–1953), leder i det tidligere Sovjetunionen, var en av mange ledere som fikk god rutine i å retusjere bilder. Fikk han et dårlig forhold til sine venner, fjernet han dem fra bilder.
-
- © Courtesy of the artist and Metro Pictures, New York
Foto som kunstuttrykk kan være både abstrakte, manipulerte og endret, og den estetiske funksjonen er vektlagt i mye større grad. Cindy Sherman (f. 1954): Untitled Film Still, 1979
Foto er en del av hverdagen vår, og vi finner dem i mange ulike sammenhenger og i ulike sjangre. Det kan være vanskelig å dele fotografier inn i ulike sjangre, for det er flytende grenser mellom dem alle. Et motefotografi eller reportasjebilde kan også være kunstfotografi og omvendt.
Foto som reportasje eller det journalistiske fotografiet
Bilder av urettferdighet, elendige boforhold, miljøkatastrofer og krig har gitt det journalistiske fotografiet en sterk politisk betydning. Fotografiet «The Cotton Mill Girl» i karusellen over endret loven om barnearbeid i USA for over 100 år siden. Kan du se for deg noen bilder som har ført til endringer i samfunnet det siste året?
En krigsfotograf jobber for å synliggjøre menneskers mot og galskap. Noen av de mest kjente krigsfotografene er James Nachtwey, Alex Majoli, Sebastião Salgado og Alexandra Boulat. Gjennom fotografiet blir kropp, bygninger, det urbane rom og endringer i tiden dokumentert, og slik kan vi si at fotografiet har hatt og har en viktig rolle for tiden vi lever i, og for demokratiet vårt. Gjennom fotografiet blir verden mer transparent. Urettferdighet blir synliggjort.
Fotografiet er det nærmeste vi har en slags visuell skildring av historiske hendelser. Du har kanskje hørt uttrykket om at et bilde sier mer enn tusen ord, men stemmer det? Et øyeblikk som fanges, er fanget av en fotograf, med dens historie, tanker og holdninger. Det vil si at fotografen har med seg sin tro, sin politiske holdning og sin moral når et fotografi tas. Det er derfor viktig at fotografen er seg bevisst sin egen holdning til dette og jobber for å ta så nøytrale fotografier som mulig, eller tar flere fotografier som vinkler saken på ulike måter. En fotograf kan også la seg friste til å pynte på bildet (photoshoppe bildet) ved å gjøre det mer dramatisk eller iøynefallende enn det egentlig er. En ukorrekt framstilling av en sak via et fotografi kan få store følger fordi historien med det kan endres. Derfor kan vi si at fotografen har et samfunns- og formidlingsansvar.
Fotografen skal være nøytral i dekning av nyhetssaker, men vi vet at det motsatte likevel skjer. Vær Varsom-plakaten gir klare regler for hvordan pressen, og med det fotografi i pressen, kan og bør være. Nederst på plakaten står det med uthevet skrift «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!» PFU (Pressens Faglige Utvalg) behandler klager mot pressen – trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner – i presseetiske spørsmål.
Foto som dokumentasjon
Vi kan dokumentere hendelser vi har opplevd, og ting som har skjedd. Gjennom foto kan vi dokumentere vår historie og verden omkring oss; folkeliv på gata i New York, natur og dyreliv, arbeidsforhold for gruvearbeidere i Sør-Amerika osv. Knut Egil Wang har fotografert nordmenn i Syden, som et forsøk på å forklare hva Syden er. Han har brukt foto som dokumentasjon, og bildene har han samlet i boka Southbound.
Foto som reportasje og foto som dokumentasjon kan overlappe hverandre, men fotoet bør ikke være manipulert, det skal være ærlig og ekte. Men det er ikke alltid slik. Fotografiet som dokumentasjon kan også brukes til propaganda og maktmisbruk. Joseph Stalin (1878–1953), leder i det tidligere Sovjetunionen, var en av mange ledere som fikk god rutine på å retusjere bilder. Fikk han et dårlig forhold til sine venner, fjernet han dem fra bilder.
Kunstfotografi
Foto som kunstuttrykk kan være både abstrakte, manipulerte og endret på, og den estetiske funksjonen er vektlagt i mye større grad. Man kan i mye større grad leke med kamera, og ta i bruk Photoshop når man skal ha et kunstnerisk bilde. Foto som kunstutrykk er også et bilde som bare har som hensikt å være fint å se på, et kunstuttrykk. Fotoportrettet har vært og er viktig innenfor kunstfotografi, og selv om mange portretter prøver å gjengi modellen så riktig som mulig, er alle portretter mer eller mindre bevisste tolkninger av personligheten.
Motefotografi
Mote har eksistert siden tidenes morgen. Det var klesdesignerne, koblet sammen med den voksende kles- og tekstilindustrien, og det at tekst og bilde kunne trykkes på samme side, som la grunnlaget for motemagasinene og motefotografiet. Dagens motefotografer jobber med mange ulike uttrykk, som alle skal lede oss som ser bildet, til å treffe de riktige valgene, både når det gjelder klær og livsstil, og når det gjelder å finne vår identitet eller rolle.
Ordforklaringer
sjangre: En viss type fotografier, filmer og tekster som har fellestrekk som form, innhold eller funksjon. Sjangeren følger normer for hvordan teksten, filmen eller fotografiet skal utformes.
sosial nød: Forteller om urettferdighet, om mangel på muligheter og om mennesker som hver dag kjemper for å overleve.
transparent: Noe du kan se gjennom.
ukorrekt: Noe som ikke er korrekt.
korrekt: Som stemmer med sannheten – riktig, rett, nøyaktig.
visuell: Som har å gjøre med synet – vi ser.
skildring: Beskrivelse av en situasjon, et menneske, en bygning eller lignende.
manipulert: Endret, bearbeidet.
Kompetansemål
- analysere hvordan identitet og stedstilhørighet kommuniseres i arkitektur, klestradisjoner, kunst eller gjenstander, og integrere kulturelle referanser i eget skapende arbeid
- utforske hvordan digitale verktøy og ny teknologi kan gi muligheter for kommunikasjonsformer og opplevelser i skapende prosesser og produkter