-
- © ALESSANDRO VANNINI/Corbis/Getty Images
I graven til den egyptiske faraoen Tutankhamon, som døde i 1327 f.Kr., var det mange verdifulle gjenstander, blant annet en påkostet klappstol. Stolen var symbol på makt.
-
- © Nationalmusseet i Danmark
I en gravhaug ved navn Guldhøj i Danmark ble det funnet en klappstol i kisten til en mann, datert til år 1400 e.Kr. Den lignet stolen de fant i graven til Tutankhamon, som døde i år 1327 f.Kr.
-
- © Johan Peter Raadsig (1806 - 1882) [Public domain or Public domain], via Wikimedia Commons
Høysetestøttene og høysetet gav vikinghøvdingene kontakt med gudene. Ingolf Arnarson lot sine høysetestøtter vise ham hvor han skulle gå i land og bosette seg, da han kom til Island for første gang.
-
- © Berit Roald/NTB scanpix
Når kongen skal åpne et nytt Storting, tar han sete i en prangende, forgylt tronstol, plassert i sentrum for all oppmerksomhet.
Ved å studere gjenstander, for eksempel møbler fra ulike tidsepoker, kan vi lære om kulturen vår og de forandringene samfunnet har gått gjennom. Vi kan se utviklingen når det gjelder bruk av materialer, teknikk, teknologi, smak og kultur. Stolen har gjennom tusener av år vært et symbol på makt. Keisere, konger, paver og andre mektige ledere i mange kulturer har, langt tilbake i tid, fått laget kostbare tronstoler der de kunne sitte og ta imot prominente gjester eller ydmyke undersåtter som hadde bedt om audiens.
For noen tusen år siden var det kun mektige ledere som hadde en egen stol å sitte på. Vanlige folk var stort sett på beina og hadde et arbeid å gjøre. Var det av og til en mulighet til å sette seg ned, satt de på bakken eller gulvet. Var de heldige, fantes det en benk eller en krakk.
I graven til den egyptiske faraoen Tutankhamon, som døde i 1327 f.Kr., ble det funnet mange verdifulle gjenstander. Dette var vanlig i gravene til de rikeste på den tiden. Her ble det blant annet funnet en påkostet klappstol, laget av gull, elfenben og ibenholt. Viktige personer hadde stoler å sitte på i ulike seremonier.
I Danmark, i en gravhaug ved navn Guldhøj, ble det funnet en lignende klappstol i kisten til en mann. Stolen var laget av tretypen ask og hadde innskåret vakre mønstre. En liten bit av setet var bevart, det var laget av oterskinn. Stolen i kisten er et viktig symbol, som forteller at han var en mektig mann. Da han levde, deltok han i viktige møter eller seremonier, og han hadde da en stol å sitte på, mens de aller fleste andre måtte stå. Stolen er datert til år 1400 f.Kr. og er tydelig inspirert av stoler fra sørligere deler av Europa.
For vikingene var høysetet veldig viktig. Det var en hedersplass og viste hvem som hadde makten. Det hadde symbolsk betydning for både guder, konger og høvdinger. Guden Odin hadde for eksempel et høysete i Vallhall ved navn Lidskjalv.
Alle vikinghøvdinger hadde sitt eget høysete i huset sitt, og jo mektigere de var, jo mer påkostet var høysetet. Høysetestøttene var viktige, det var trestolper, dekorert med symbolske utskjæringer, som gav høvdingen kontakt med gudene og hele kosmos. Dette gav ordrene hans stor tyngde, hans ord var lov, siden det kom fra høyere makter.
Da vikinger fra Norge skulle utvandre til Island, tok de med seg høysetestolpene på skipsferden. Skriftlige kilder forteller at da vikingen Ingólfr Arnarson kom seilende fra vestkysten av Norge, som en av de første som ville utvandre og bosette seg på Island, visste han ikke hvor det var best å gå i land. Han syntes det var tryggest å overlate den avgjørelsen til gudene, så han kastet høysetestolpene sine over bord. Der stolpene fløt i land, ville han slå seg ned og bygge hus, det var et tegn fra gudene.
Når kongen vår møter i Stortinget for å åpne et nytt Storting, er det mange symboler som tas i bruk for å markere denne seremonien. Kongen er både statsoverhode og Kirkens høyeste leder, og han er øverste general for Forsvaret. Med en uniform pyntet med både medaljer, ordensbånd og sabel tar han sete i en forgylt tronstol, plassert i sentrum for all oppmerksomhet, og alle andre i rommet er vendt mot ham og familien hans. Dette har vært tradisjon langt tilbake i tid.
I det engelske språket brukes ordet «chairman» mye, og det kan oversettes med ord som leder, sjef, president eller formann. Ordet stammer fra langt tilbake i tid, da lederen ble vist ære og respekt ved å ha stol, i motsetning til alle de andre, som enten stod på beina sine eller satt på enkle benker.
Fantasysjangeren
Fantasyfortelliger tar oss med inn i en oppdiktet verden, og disse fortellingene er ofte sterkt inspirert av middelalderen, gjerne ispedd litt keltisk mytologi. Gode og onde krefter kjemper mot hverandre. Her møter vi forskjellige figurer, alt fra trollmenn, alver, dverger og snakkende dyr, til mer menneskelige konger, dronninger og riddere. Her blir de mektige gjerne presentert på ulike tronstoler som passer til deres personlighet og er symbol på makten de har. Skal viktige ting avgjøres, skjer det ofte med lederen sittende – som har det siste ordet. Når ordrer kommer, blir de fulgt av folket. De følger ordrene, om de så må dø i kamp.
I trilogien Ringenes herre er det mange ledere, både gode og onde, som danner allianser. Vi får for eksempel se den tvers gjennom onde trollmannen Saruman, sittende på en massiv og svart tronstol i tårnet sitt i Isengard, mens lederen for alvefolket, Elrond i Kløvendal, har en vakker tronstol, utskåret i hvitt tre og polstret med silkelignende stoff. En av menneskekongene samler sine menn for å oppildne dem til å slåss mot den onde Sauron. Han står foran sin opphøyde tronstol, mens mennene står foran ham, klar til å følge ordrene hans.
Kanskje hadde de mektige ledere også bruk for høysete, som et sted der de kunne finne styrke og kjenne at de hadde med seg høyere makter når det stod på som verst? Det kan i alle fall se ut som at Gimli, dvergen i Ringens brorskap, får styrke der han sitter på en tronstol og rolig røyker på pipen sin, mens alt ser svært mørkt ut like før det store slaget. Når de diskuterer de dårlige oddsene de har, svarer han muntert: «Den sikre død? Små sjanser for å lykkes? Hva venter vi på?»
I Alice i Eventyrland møter vi også mange eventyrlige figurer, og også her dukker det opp tronstoler og høyseter. Den onde dronningen, Røde dronning, ser ut til å stortrives på sin tronstol, med en levende gris som fotskammel, der hun roper ut ordrer til vettskremte undersåtter. Er hun misfornøyd, nøler hun ikke: «Av med hodet!» Hattemakeren er en av de gode heltene i Eventyrland, han har også sitt høysete ved bordet, der han drikker te, og selv om det ikke er et spesielt påkostet høysete, så er det ingen tvil om at han bestemmer der.
Ordforklaringer
tidsepoke: Et annet ord for tidsrom eller tidsperiode, for eksempel middelalderen, fra år 1050 til 1500.
teknikk: Samleord for metoder, redskaper, maskiner og prosesser som vi bruker for å lage ting. Strikking er en håndarbeidsteknikk.
teknologi: Det å bruke vitenskap for å løse praktiske oppgaver. Vi lager verktøy og annen teknologi for å løse problemer.
Kompetansemål
- analysere hvordan identitet og stedstilhørighet kommuniseres i arkitektur, klestradisjoner, kunst eller gjenstander, og integrere kulturelle referanser i eget skapende arbeid
- reflektere kritisk over visuelle virkemidler og eksperimentere med ulike visuelle uttrykk i en skapende prosess