-
- © Topfoto/NTB scanpix
Den danske arkitekten Arne Jacobsen (1902–1971) designet både bygninger og interiør til bygningene han tegnet. Han designet stolene «Egg» og «Swan» til bruk i et hotell han tegnet i København. Stolene hadde myke og organiske linjer, som en kontrast til de rette linjene i selve bygget.
-
- © Andreas Harvik/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Har du sett når noen klarer å skrelle en appelsin slik at skallet blir som en lang spiral? Denne organiske formen var inspirasjon da Olav Eldøy (f. 1948) designet stolen «Peel» i 2002.
-
- © Frode Larsen/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Barnestolen «Tripp Trapp» kom på markedet i 1972 og er designet av Peter Opsvik (f. 1939). Den har en tidløs design, og er unik ved at du enkelt kan tilpasse høyden på setet og fotplaten etter hvert som barnet vokser.
-
- © Andreas Harvik/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Allerede som tolvåring visste Hans Brattrud (1933–2017) at han ville bli designer. Han skaffet seg håndverksutdannelse, og stolen «Scandia» var resultatet av en oppgave han fikk i løpet av skolegangen, og den fikk internasjonal oppmerksomhet.
-
- © John Kasawa/Shutterstock
«Patchwork»-stolen fra 2008 er et godt eksempel på økodesign. Designeren Amy Hunting (f. 1984) var opptatt av at stolen skulle vare lenge, lage lite søppel og forurensning under produksjon, og at materialene kunne gjenvinnes.
-
- © abramsdesign/Shutterstock
En av skissene til Amy Hunting fra da hun jobbet med ideen til «Patchwork»-serien. Det var mye prøving og feiling i prosessen, og hun forteller at hun holdt på å gi opp. Hun stolte likevel på ideen sin, skaffet seg kunnskap om ulike trematerialer og konstruksjonsprinsipper – og nådde målet!
Funksjonalismen kom til Skandinavia etter 1930. Da ble det utformet funksjonelle og lette møbler, og tre var det viktigste materialet. Nye teknikker gjorde det mulig å bøye treverket når møblene ble utformet. I perioden 1950–1970 ble nordisk design, også kalt skandinavisk design, for alvor kjent internasjonalt. Designerne skilte seg ut ved at de videreførte det enkle og funksjonelle fra funksjonalismen, men tok i bruk tradisjonelle håndverksteknikker i tillegg til å bruke naturmaterialer, som tre, lin og ull. Etter hvert ble også stål og plast mye brukt, da dette var billige måter å produsere møbler på. Det gjorde også sitt til at stadig flere kunne kjøpe designermøbler.
Den dag i dag er nordisk stil populært over hele verden, og den kjennetegnes fortsatt med enkle, rene linjer og bruken av naturmaterialer. Den svenske møbelkjeden IKEA er en av flere som viderefører tankegangen fra nordisk design, og møblene selges nå over hele verden.
I det nye årtusenet har det vært fokusert stadig mer på miljøvern. Det har blitt viktig å bruke materialer som ikke forurenser, og som kan resirkuleres når stolen en gang skal kasseres. Vi ser stadig oftere designere som bruker resirkulert materiale i arbeidet sitt.
Økodesign er etter hvert blitt et kjent begrep. Her legger designeren ekstra vekt på at produktet har lang levetid, at det fører med seg lite søppel og forurensning i produksjonsfasen, og at materialene som er brukt, kan gjenvinnes.
Amy Hunting fra Drammen er utdannet møbel- og produktdesigner. For å lage «Patchwork»-stolen måtte hun lære seg og ta i bruk konstruksjonsprinsipper, og det var viktig å forstå hvordan tre som materiale oppførte seg. Dette førte til mye prøving og feiling. Materialene hun brukte til å bygge «Patchwork»-stolen med, var treavfall fra en fabrikk. Hun sagde opp materialene i passende trebiter. Da hun midt i prosessen stod og så på alle de små klossene som skulle bli til en stol, holdt hun på å gi opp med en gang, sier hun, enda det var hun selv som hadde bestemt seg for å lage en stol av restmaterialer.
Ordforklaringer
funksjonalismen: Retning i moderne arkitektur og design som utelukker alt som er overflødig.
funksjonell: Noe som er praktisk og nyttig.
kassere: Kaste, vrake.
gjenvinne: Bruke avfall og restprodukter på nytt.
konstruksjon: Å konstruere (på latin: constructio), som betyr å sette sammen, bygge opp, tegne opp.
prinsipp: Kan være en metode eller framgangsmåte som er bestemt for et område, for eksempel prinsipper for demokrati, som blant annet er frie valg, flertallsstyre, retten til å være uenig med flertallet og at alle har grunnleggende rettigheter.
konstruksjonsprinsipp: Faste regler for hvordan noe konstrueres, for eksempel konstruksjonsprinsipper for hvordan tak bygges. Ulike typer tak vil ha ulike konstruksjonsprinsipper.
treavfall: Avfall som ikke lenger har sin opprinnelige verdi.
Kompetansemål
- utvikle løsninger gjennom en stegvis designprosess og vurdere holdbarhet, funksjon og estetisk uttrykk
- vurdere materialers holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk, og bruke ulike verktøy og materialer på en hensiktsmessig og miljøbevisst måte
- utforske hvordan digitale verktøy og ny teknologi kan gi muligheter for kommunikasjonsformer og opplevelser i skapende prosesser og produkter
- reflektere kritisk over visuelle virkemidler og eksperimentere med ulike visuelle uttrykk i en skapende prosess