© NHO Reiseliv
Definisjon
- Lønnsomhet handler om bedriftens evne til å tjene penger. Vi finner lønnsomheten ved å beregne forskjellen mellom bedriftens inntekter og kostnader:
Inntekter – kostnader = overskudd eller underskudd
Innledende teori
Inntekter og kostnader er sentrale begreper i lønnsomhet. Salgsinntektene til bedriften er de varene og tjenestene den selger, og kostnadene er det bedriften bruker av ressurser for å skape inntektene.
Vi kan forbedre lønnsomheten til bedriften på tre måter:
- Øke inntektene, prøve å selge mer
- Redusere kostnadene, kutte ned kostnader
- Både øke inntektene og redusere kostnadene
Begreper og nøkkeltall som beskriver lønnsomheten i bedriften er:
- Økonomisk resultat
- Resultatgrad
- Bruttofortjeneste
- Driftsmargin
- Rentabilitet
- © Hanna Wąż
Lønnsomhet
Lønnsomhet er nødvendig
Reiselivet regnes av mange som «den nye oljen». Oljenæringen har trolig sett sin inntekst- og lønnsomhetstopp. Siden olje ikke er en fornybar ressurs, må nasjonen finne nye og store inntektskilder for fremtiden. Her er reiselivet pekt ut som en viktig aktør.
Lønnsomhet er viktig for at reiselivsbedriften skal kunne ha nok ansatte, kunne gi gjestene den opplevelsen de ønsker og har betalt for, og for at bedriften skal kunne ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet, samtidig som eierne får avkastning på de pengene de har investert.
Reiselivet selger drømmer og opplevelser, og for å sørge for at turistene får disse oppfylt, må man drive lønnsomt. Næringen er i stadig endring, og dersom man ikke har penger til vedlikehold og utvikling, vil man med stor sannsynlighet slite i konkurranse med andre.
Lønnsomhet er enkelt fortalt at man tjener mer enn man bruker, slik at man kan bruke av overskuddet til å vedlikeholde bedriften og produktet, og å utvikle det videre i takt med de kravene som kundene stiller.
Dersom inntektene er lavere enn kostnadene må man gjerne redusere kostnadene, bruke av oppsparte penger, be eierne om mer penger, selge deler av bedriften til andre eller kombinere disse for å gå med overskudd.
Hotellene bruker markedsbasert prissetting, der prisene øker når etterspørselen er stor (høysesong) og synker når etterspørselen er lav. Steder som har mange forretningsreisende, har høyere priser på ukedager enn på helgedager. Dette fordi næringslivet har større betalingsvilje enn fritidsmarkedet. De er nødt for å reise på kundebesøk, kurs, konferanser etc., mens fritidsgjesten enklere kan velge å bli hjemme.
Arbeid med lønnsomheten
Reiselivsbedriftenes ledelse jobber hele tiden med å forsøke å redusere kostnadene, samtidig som de øker inntektene.
Mange bedrifter er medlem av ulike innkjøpsordninger. Næringslivsorganisasjonen NHO jobber på vegne av sine medlemmer for å skaffe storkjøpsfordeler på vegne av medlemmene. Dermed kan små aktører få glede av rabatter de ellers ville slite med å få. Bedriftsledelsen må også finne ut om det er mer lønnsomt å ha egne ansatte fremfor å betale for å leie en tjeneste og ansatte hos andre.
Mye av reiselivet er sesongbasert. Skidestinasjonene har mange ansatte om vinteren og færre om sommeren. De må enten forsøke å skape et sommermarked, som for eksempel kan være overnatting for bussturister, sykkelturisme, fjellturer, eller de kan velge å stenge bedriften i deler av året. Da reduseres lønnskostnadene i disse periodene. I Norge, hvor lønnsnivået er høyt sammenlignet med andre nasjoner, vil dette gi gode innsparinger.
Noen store reiselivsaktører har noen destinasjoner ved sjøen som har godt belegg om sommeren, mens de har fjelldestinasjoner om vinteren. Disse kan flytte sine ansatte mellom sommer- og vinterdestinasjonen slik at de slipper å si dem opp i lavsesongen, samtidig som de unngår full bemanning begge steder hele året.