Skip to main content

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

HMS

4_4_1021932094.jpg
© Monster Ztudio / Shutterstock / NTB scanpix

Definisjon
  • Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i reiselivsbedrifter handler om å gjøre arbeidsplassen trygg, ved å systematisk forebygge sykdom og skader.

Teori

Helsedelen i HMS gjelder det fysiske- og det psykiske arbeidsmiljøet ved at bedriften må følge kravene i arbeidsmiljøloven §§ 4-4 og 4-5 og §§ 4-2 og 4-3.

Når det gjelder det fysiske miljøet skal bedriften ha:

  • Godt inneklima
  • Gode lysforhold
  • Akseptabelt støynivå
  • Ergonomiske løsninger

Når det gjelder det psykososiale miljøet skal bedriften gi:

  • Mulighet til faglig og personlig utvikling gjennom arbeidet
  • Mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar
  • Informasjon og opplæring

Miljødelen i HMS gjelder det ytre miljøet utenfor bedriften. Det vil si at bedriften ikke forurenser jord, luft eller vann.

Sikkerhetsdelen i HMS handler om å redusere sannsynligheten for at skader og ulykker skjer. Dette vil si at bedriften skal beskytte sine ansatte og gjester mot hendelser som brann, ulykker, personskader og kriminelle handlinger. De skal både forebygge slik at uønskede hendelser ikke skjer, og arbeide for å begrense skadene dersom uønskede hendelser allikevel skjer.

Kunnskap og trening er viktig for at de ansatte skal kunne takle situasjoner som kan oppstå i en reiselivsbedrift i forhold til ulykker, personskader, brann og kriminelle handlinger. Hoteller og andre reiselivsbedrifter er for eksempel pålagt å gjennomgå branninstrukser og gjennomføre brannvernøvelser.

Systematisk HMS arbeid

Internkontrollforskriften (IK-forskriften) er en egen forskrift utarbeidet av myndighetene, der det kreves at den ansvarlige i en bedrift følger kravene til HMS i arbeidsmiljøloven på en systematisk måte. Forskriften gjelder både offentlige og private bedrifter.

Det er eieren av en bedrift som har det øverste ansvaret for bedriftens HMS-arbeid. I mindre bedrifter er ofte eieren også daglig leder. I større bedrifter hvor det er ansatt en daglig leder, vil denne ha ansvaret på vegne av eierne.

Det systematiske HMS-arbeidet i en bedrift kan deles i fire faser:

  1. Komme i gang
  2. Kartlegge
  3. Planlegge tiltak
  4. Følge opp

fig_4.4.1.jpg
© Hanna Wąż

HMS

Reiselivsbedrifter jobber i større og større grad for å nå målene om et bærekraftig reiseliv. Dette fordi det er lønnsomt både for miljøet, for samfunnet, for de ansatte og for kundene. Man ønsker rett og slett å sette igjen et så lite miljømessig fotavtrykk som mulig.

Bedriften skal ivareta både de ansatte og gjestene. Og som hjelp med på vegen finnes det en rekke midler som skal eller kan tas i bruk.

HMS står for Helse – Miljø – Sikkerhet

Gode arbeidsplasser etablerer sitt eget arbeidsmiljøutvalg som består av representanter for alle nivå i bedriften. Arbeidsmiljøutvalget skal sammen med de ansatte sørge for at både eksterne og interne regler følges, og at arbeidsmiljølovens bestemmelser følges.

Arbeidsplasser med over 10 ansatte skal ha verneombud og hovedverneombud. Det er ulike regler som gjelder for hver enkelt bransje, og Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal ha oversikt over hvilke regler som gjelder for sin arbeidsplass.

Varslingsrutiner

Bedriftene skal ha gode varslingsrutiner som er kjent for alle ansatte. Dette gjelder varsling av alle typer brudd på reglementer, enten det gjelder bruk av verneutstyr, miljømessige brudd, trakassering, brudd på arbeidsavtaler og brudd som har intern eller samfunnsmessig betydning. Det vanlige er at man først varsler sin egen leder. Men dersom det er nettopp denne lederen varselet gjelder, kan man gå høyere opp i systemet.

En fagforening, arbeidstakerorganisasjon eller arbeidsgiverorganisasjon, kan også gi råd og veiledning ved eventuell varsling.

Samarbeid og gode resultater

Gode arbeidsplasser har et konstruktivt og godt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, og ser på disse som verdifulle samarbeidspartnere.

Dersom man har gode systemer for HMS-arbeidet, vil dette gi positive utslag på redusert skade på ansatte, kunder og utstyr. Det gir lavere sykefravær, og medarbeidere blir værende på arbeidsplassen. Det er kostbart for en bedrift å stadig lære opp nye medarbeidere, derfor vil slike positive utslag kunne leses av i regnskapet i form av gode tall.