Oppfinnelsen av filmkameraet på slutten av 1800-tallet innledet filmhistorien. I 1895 ble filmen Arbeiderne forlater fabrikken av de franske brødrene Auguste og Louis Lumière vist offentlig, en stumfilm i svart-hvitt som varte i 42 sekunder. I filmen ser vi et tog som kjører inn på stasjonen. Det førte til at mange løp livredde ut av kafeen der filmen ble vist. Selv uttalte de to brødrene at «Filmen er et medium uten framtid».
I 1887 lanserte Edison sin første filmframviser, et kinetoskop, men historien forteller at Edison ikke var den første som hadde ideen, men at han bare var raskere enn de andre til å få tatt patent. Etter hvert ble handlingen i filmene både bedre og lengre med forklarende tekst mellom scener i filmen og med filmmusikk utført av en pianist som spilte passende melodier. Filmene ble kalt stumfilmer, rett og slett fordi de ikke hadde lyd. Filmene var underholdende og fungerte som en virkelighetsflukt fra en slitsom hverdag. Filmvisninger kostet ikke så mye, så folk flest hadde råd til billetter. Det ble laget filmer i ulike sjangre: komedier, drama, action og dokumentar.
Det er fem filmer som må trekkes fram i denne historiske filmreisen, og det er Intolerancia, Doktor Caligaris kabinett, Panserkrysseren Potemkin, The Jazz Singer og Fantasia.
D.W. Griffith regnes som «filmens far», og som regissør var han nytenkende i arbeid med bildeutsnitt, kamerabevegelser og ulike komposisjoner. I filmen Intolerancia, som kom ut i 1916, ser vi godt hans bruk av virkemidler.
I 1920 kom den tyske stumfilmen Doktor Caligaris kabinett. Den var inspirert av den ekspresjonistiske kunsten og ble banebrytende for filmen. Et sterkt virkemiddel i filmen er filmens bruk av kontraster og skygge, samt surrealistiske og groteske scener.
Ekspresjonisme er en uttrykksform som har preget de fleste kunstneriske disipliner, som bildekunst, film, musikk, teater, dans, litteratur og arkitektur. Når vi snakker om at en film eller et bilde er ekspresjonistisk, betyr det at verket uttrykker kunstnerens indre følelser, gjennom en ofte forvridd framstilling av den ytre verden.
Panserkrysseren Potemkin er en sovjetisk stumfilm fra 1925, regissert av Sergej Eisenstein. Filmen viser til en hendelse fra 1905 da matroser på et russisk tsarorlogsfartøy gjorde mytteri av politiske grunner, noe som ble en forløper til revolusjonen. Filmen kan ses som en propagandafilm, en dokumentarfilm og en krigsfilm.
I 1927 fikk noen filmer lyd, og dialog og lydeffekter ble lagt på filmen. Den første lydfilmen var The Jazz Singer, en film som handler om en ung mann som motsetter seg familiens tradisjoner, blir straffet av sin far, og som rømmer hjemmefra og blir jazzsanger. Han slites hele tiden mellom å gjøre det han selv vil, og det familien ønsker.
Fram til andre verdenskrig var fransk film ledende, men krigen førte blant annet til at propagandafilmer kom på banen, særlig ble propagandafilmene brukt av Hitler og nazistene. Flere av Charlie Chaplins filmer var et tilsvar på Hitlers bruk av propaganda og gjorde narr av denne. Charlie Chaplin (1889–1977) var både skuespiller og regissør. En av hans mest kjente karakterer er en landstryker med hatt.
I 1940 kom Fantasia, en tegnefilm produsert av Walt Disney. I filmen tas det i bruk et nytt lydsystem, Fantasound, noe som gjorde Fantasia til den første kommersielle filmen med stereofonisk lyd. Det ble forløperen til surroundlyd, som brukes i dag.
I begynnelsen av filmens historie var kameraet tungt og stort og gav liten mulighet for bevegelse under opptak. Etter hvert som kamera og utstyr ble mindre og lettere å håndtere, ble det mulig å filme nesten overalt, og bevege kamera rundt under opptak. Overgangen fra analoge til digitale kameraer åpnet for helt nye muligheter i film. Nå kan alt forandres etter opptak, landskaper og miljøer kan bygges opp fra grunnen, og uønskede objekter kan fjernes, og nye legges til.
Ordforklaringer
propaganda: Manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.
patent: Enerett til å utnytte en oppfinnelse.
revolusjon: En endringsprosess som foregår i et kort tidsrom.
Kompetansemål
- reflektere kritisk over visuelle virkemidler og eksperimentere med ulike visuelle uttrykk i en skapende prosess
- analysere hvordan identitet og stedstilhørighet kommuniseres i arkitektur, klestradisjoner, kunst eller gjenstander, og integrere kulturelle referanser i eget skapende arbeid