Skip to main content

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Dramaturgi

Verkstedet forsiden

Illustrasjon av en dramaturgimodell som viser handlingsforløpet i en film. X-aksen viser tidsforløpet fra filmens anslag og videre til presentasjon, fordypning, konfliktopptrapping, klimaks, konfliktløsning og avtoning. Y-aksen presenterer spenningsnivå.
Kilde: Janne Lepperød

Dramaturgi

Dramaturgimodell

Synopsis er en kort og enkel sammenfatning av historien. Her trenger du ikke å ha klar replikker eller scenebeskrivelser. Det viktigste er å få fram oppbygningen i fortellingen:

  • Hva handler historien om?
  • Hvem fortelles historien gjennom? Jeg-forteller eller tredje person-forteller?
  • Hva slags effekt ønsker du at historien skal ha på publikum? Skal de le, gråte eller grøsse?

Bruk dramaturgimodellen når du skal lage synopsis.

Filmens anslag
Anslaget er viktig for å gi dem som skal se filmen, en anelse om hva som kommer.
Spør deg selv:
Hvordan får jeg fram på en enkel måte hva filmen handler om?
Hvilke virkemidler kan jeg bruke for å få det fram best mulig? Vise til en klokke eller et brev?

Presentasjon
Presenter figurene/karakterene dine i det miljøet de er i.
Spør deg selv:
Hvilke figurer/karakterer er med i historien?
Hvilket forhold har de til hverandre?
Hva gjør de ulike figurene/karakterene?
Hvorfor gjør de det? Hat, glede, sjalusi, sorg?
Hvor foregår handlingen?
Hvilken årstid eller tid på døgnet er det?

Fordypning
Få fram det følelsesmessige engasjementet og øk konflikten i fortellingen.
Spør deg selv:
Hva må til for å gi seerne en klump i halsen eller få fram et sinne hos dem?

Konfliktopptrapping
Alle karakterer er presentert, og konflikten når sitt toppunkt.

Konfliktløsning
Hovedkonflikten får en løsning, spenningen utløses.

Avtoning
En kort avslutning som viser hvordan karakterene reagerer når konflikten er over, enten det blir en lykkelig slutt eller ikke.

Manus

Et manus har en tydelig dialog, handling og scenebeskrivelse. Et manus blir skrevet for at en regissør skal tolke historien enten som et teaterstykke eller film, derfor trenger ikke manuset beskrivende adjektiver for å engasjere leseren. Mye av det tekniske ligger i manus slik at hver scene har en overskrift som begynner med INT eller EXT (interiør eller eksteriør). Det forteller om scenen foregår utendørs eller inne. I INT eller EXT står det også hvilken tid på døgnet scenen utspiller seg.

I manuskriptet skal scenene beskrives og replikker skrives. I scenebeskrivelsen er det viktig å få med hvor og når scenen begynner, hvem som er med, hva som skal skje, hva den enkelte skal gjøre, hva som skal sies, og hvordan scenen slutter. Rekvisitter skrives også ned. En tommelfingerregel er at rundt 300 ord i manus vil utgjøre omtrent 2–3 minutter i film.

Dreiebok

Med utgangspunkt i manuskriptet lages en dreiebok, også kalt bildemanus eller storyboard. Ved hjelp av små miniatyrbilder av scenene og av det som skal skje, fortelles historien. Scenene beskrives med kamerainnstilling og virkemidler som skal brukes. Lyder og andre effekter bør også være med her. Jo nøyere du er med dette, desto lettere går det med klipping og redigering.

Ordforklaringer

dramaturgi: Læren om hvordan en teaterforestilling eller et skuespill er oppbygd.

synopsis: En kort og enkel sammenfatning av historien.

anslag: En del av en dramaturgisk spenningsbygging.

Kompetansemål
  • utforske hvordan digitale verktøy og ny teknologi kan gi muligheter for kommunikasjonsformer og opplevelser i skapende prosesser og produkter
  • undersøke hvordan kunst, inkludert samisk kunst, kan bidra i samfunnskritikk, og skape kunstuttrykk som belyser utfordringer i egen samtid