Maten vi spiser, består av forskjellige næringsstoffer som vi trenger for å leve. Vi deler næringsstoffene opp i grupper etter hvordan de er bygd opp, og hvordan de virker. De viktigste er karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Dessuten trenger vi vann, som er nødvendig for at cellene i kroppen skal gjøre jobben sin. Vann frakter næringsstoffer rundt i kroppen og renser cellene.
| Karbohydrater, proteiner og fett | Vitaminer og mineraler | Antioksidanter |
|---|---|---|
| Gir energi og bygger opp cellene | Styrker immunforsvaret | Beskytter mot kreft og hjertesykdommer |
Karbohydrater, proteiner og fett kalles også energigivende næringsstoffer. Dette er de viktigste næringsstoffene, og dem vi trenger mest av hver dag. Vitaminer og mineraler og antioksidanter er stoffer vi bare trenger i små doser.
Spiser vi sunt og variert, får vi i oss de næringsstoffene vi trenger. De små mengdene av vitaminer, mineraler og antioksidanter får vi gjennom blant annet frukt og grønt og fet fisk.
Minst halvparten av kosten vår bør bestå av karbohydrater – grønnsaker, frukt, korn. Dette er mat som inneholder mye næring samtidig som den reduserer risikoen for sykdommer som hjerteinfarkt og diabetes 2.
Energibalanse
Når vi spiser, omsettes næringsstoffene til energi, karbondioksid og vann i cellene. Kroppen er helt avhengig av denne prosessen for å fungere. Energien brukes til å opprettholde kroppstemperatur og til de indre organenes oppgaver, som å puste og pumpe blod. Energi kreves også for at vi skal kunne bevege oss.
Det bør være en balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye energi som omsettes i kroppen og forbrukes gjennom aktivitet. Denne energien måles i kilojoule (kJ) eller kilokalorier (kcal). Jo mer vi beveger oss, desto mer energi trenger kroppen vår. En idrettsutøver kan ha behov for langt mer mat eller energi enn en mindre aktiv person.
Kilojoule (kJ) og kilokalorier (kcal) er målenheter for energi: 1 kcal = 4,184 kJ. Energi er oppgitt både som kilojoule (kJ) og som kilokalorier (kcal) i matvaretabellens database.
Hvis energiinntaket er lavere enn energiforbruket, går vi ned i vekt. Tilsvarende øker vekten hvis energiinntaket er høyere enn energiforbruket. Men hvis man har en stabil kroppsvekt, er det et tegn på at kroppen er i energibalanse. Mange ønsker å slanke seg raskt, og gjør dette ved å spise lite eller ensidig. Men da risikerer vi å få for lite næringsstoffer. Kroppen vil dessuten justere forbrenningen etter det lave kaloriinntaket, slik at vi går raskt opp igjen.
Ordforklaringer
karbohydrater: Den største energikilden i kostholdet. Finnes i korn, ris, frukt og grønt, poteter og sukker.
fett: En type kjemiske forbindelser som dannes i cellene hos dyr og planter. Fungerer som energilager i kroppen.
proteiner: Næringsstoffer som bygger opp kroppen vår. Vi får proteiner blant annet gjennom kjøtt, egg, melk, erter og bønner.
Kompetansemål
- planlegge og bruke egne redskap, teknikker og matlagingsmetoder til å lage trygg og bærekraftig mat som gir grunnlag for god helse
- drøfte hvordan kosthold kan bidra til god helse, og bruke digitale ressurser til å vurdere eget kosthold og til å velge sunne og varierte matvarer i forbindelse med matlaging
- redegjøre for og kritisk vurdere påstander, råd og informasjon om kosthold og helse